Med pågangsmot, entusiasme og kunnskap skal tang- og tarelandet bygges. I Lofoten håndplukkes og høstes viltvoksende tang og tare i en av verdens sterkeste tidevannsstrømmer. Og det konstateres med tyngde: Tang og tare er bærekraftig mat for framtiden.
Det humper og rister i bobilen gjennom Nappstraumstunnelen som leder til det lille fiskeværet Napp i Lofoten. Ute på andre siden er det som å komme inn i en egen liten verden. Det er nesten som om den bråkete veibanen i tunnelen er bevisst konstruert for å understreke roen på den andre siden. En fin sommerdag i juli er jeg snart framme hos tang- og tareentusiastene i Lofoten Seaweed, en av finalistene til Norges Vels Gründerpris i 2020.
Av og til er det helt greit å kombinere jobb og ferie. Denne julidagen er det matkurs til lunsj hos Lofoten Seaweed, og en perfekt anledning til å besøke finalisten og se med egne øyne det Angelita Eriksen og Tamara Singer er i ferd med å bygge opp.
Seaweed Hub i Napp
Like ved veien ligger det som nylig har blitt til «Lofoten Seaweed huset» i Napp. Angelita og Tamara hadde akkurat signert avtale for å overta disse lokalene da koronakrisa traff for fullt. Ikke noe gunstig tidspunkt for nye forpliktelser, men disse jentene er ikke kjent for å la seg kue av en utfordring eller to. Planene om å bygge opp et eget kjøkken, butikk og visningssenter for tang og tare måtte bare ta litt lengre tid – trodde de. En telefon fra Svalbard skulle endre på det.
På det anerkjente Huset restaurant på Svalbard satt der nemlig en kjøkkensjef som hadde begynt å eksperimentere med tang og tare, og med produktene til Lofoten Seaweed. Kort fortalt: Koronakrisa rammet reiselivsnæring også, og den irske kjøkkensjefen og hans fransk-irske venn og turguide på Svalbard begynte å se seg om etter nye eventyr. De ringte Lofoten Seaweed og spurte om de kunne komme og jobbe sammen med dem. De to kameratene kom til et tomt og rått kjellerlokale på Napp, og måtte bidra til å pusse opp og bygge kjøkken før de kunne gå i gang med å lage mat og formidle kunnskap om tang og tare.
Matglede og formidling
–Vi liker entusiasmen og energien i dette selskapet, sier kjøkkensjef Sean Derwin. Nå er han klar for et nytt matkurs i rekken av mange denne sommeren i Lofoten. Malingen har knapt tørket på veggen, men besøket i de nye lokalene har vært over all forventning.
–Kurs med små grupper har blitt et ekstra ben å stå på i disse rare tidene. Og det passer veldig godt inn i vår plan om å formidle og spre kunnskap om tang og tare, sier Angelita Eriksen. For Lofoten Seaweed bygger på en visjon om at flere skal dele entusiasmen for denne råvaren som de høster rett utenfor stuedøra.
På kurset denne formiddagen er vi en blanding av lokale fastboende og sommerbesøkende i Lofoten som har hørt rykter om disse kursene. De fleste er nok over gjennomsnittet interessert i mat, og noen lurer på om de selv kan høste tang og tare til eget bruk.
Smak sjøl!
Angelita Eriksen formidler entusiastisk, mens det irsk-franske samarbeidet kokkelerer i bakgrunnen. Kursdeltakerne blir invitert inn i fortellingen om Lofoten Seaweed, om tang og tare som råvare og om tilbereding og bruk. Rettene som serveres understreker budskapet – tang og tare gir smak, tilfører estetikk til rettene og, ikke minst, er fullpakket med næringsstoffer.
–Her er det blant annet mer C-vitamin enn i appelsiner. Og ikke minst en god kilde til jod, som store deler av befolkningen mangler, poengterer Angelita underveis.
Nudler med tang, ceviche av sei og tang, stekt fersk makrell på tang og gresskarsuppe med trøffeltang står på menyen i dag. I tillegg får vi med oss en gjennomgang av noen av de ulike spiselige sortene av tang og tare, der vi får ta, kjenne og lukte på ulike typer. Og jammen kommer vi ut fra kurset med litt kunnskap om bruk av tang og tare i kosmetikk også.
Nord-Norge møter Japan
At Angelita og Tamara skulle bli tanggründere var ikke gitt. Første gang de møttes var nemlig i Australia, der de begge studerte fysioterapi. 10 år etter finner vi likevel begge i Lofoten.
Lofoten Seaweed ble etablert i 2016, og er bygget på arven fra to ulike kulturer – Nord-Norge møter Japan. Angelita er fiskerdatter, vokste opp som ung tungeskjærer, lineegner og tørrfisklegger i fiskeværet Napp. Å leve av havet var en livsstil for hennes kystfiskerfamilie og er fundamentet for hennes engasjement for havet og nysgjerrigheten for tang som fremtidens mat. Bestevenn og medgründer, Tamara, vokste opp på New Zealand der hennes japanske mor serverte tang og tare til nesten alle måltider. Det algebaserte kostholdet og de japanske mattradisjonene tok hun heldigvis med seg til Norge.
Bærekraft i sentrum
Det hele har blitt til et lite gründereventyr, der nettopp kombinasjonen av kunnskap, erfaring og entusiasme står i sentrum.
–Å utvikle et nytt marked tar tid, og vi har langt igjen ennå. Vi har kommet langt når det gjelder sanking, videreforedling og produktdesign. Vi er opptatt av å samle erfaringer og dokumentere, ikke minst når det gjelder bærekraft, forklarer Angelita.
–Som et av få selskaper som høster viltvoksende alger, har vi en plikt og ansvar for å beskytte og ivareta økosystemet. Bærekraftig høsting betyr for oss at metodene sikrer gjenvekst og minimal påvirkning av det marine livet. Kartlegging, risikovurderinger og høstemetoder er nøye gjennomgått for å sikre høy kvalitet og stabilitet, forklarer hun.
Blant annet høster de kun i de reneste farvann, vekk fra mulig forurensning fra gårder, havner eller lokalsamfunn. Områdene er kartlagt i soner som roteres i et system som sikrer tilstrekkelig tid til gjenvekst og reproduksjon. Sesongene styres av artenes vekst og forplantningstider. Selve høstingen følger regelen om kutting over algens vekstsone.
–Med denne strategien ser vi at tilveksten er sunn og sterk. Vi registrerer all innhøstingsdata i eget system og rapporterer fangsten til Råfisklaget.
Kunnskap og samarbeid
Det de nå ser er et stort potensial for formidling og økt kunnskap om tang og tare som en del av kostholdet.
–Det er i ferd med å vokse opp en spennende tang- og tarenæring i Norge. Det gjøres mye bra, men vi må bli enda flinkere til å formidle det vi holder på med og den kunnskapen vi sitter på.
Samarbeid er også et nøkkelord for denne bedriften. På produktsiden har det blant annet ført til en egen sjokolade med tare utviklet i samarbeid med Craig Alibone i Bodø, egen såpe med tang produsert i samarbeid med Arctic Origins og, ikke minst, en versjon av Sørlandschips med havsalt og tang fra Lofoten.
–Sørlandschips laget i første omgang 100 000 poser med denne chipsen, og den ble ganske raskt utsolgt. Det var veldig gøy, og vi håper på et nytt opplag. Vi er avhengige av gode samarbeid som dette for å etablere denne nye næringa i Norge, avslutter Angelita Eriksen.
Tang og tare inneholder rundt 25 prosent proteiner i tillegg til en rekke andre viktige næringsstoffer (se faktaboks). Dette, i tillegg til mange spennende bruksområder, gjør tang og tare til en naturlig del av lista over fremtidens proteiner til mat.
Fakta: Helsefordeler
Tang og tare kan virke som en beskjeden sjøgrønnsak, men den er faktisk så full av næring at den overgår mange matkilder. Vi har vår egen utrolige supermat rett utenfor døren.
Tang og tare er en god kilde til jod, noe som er viktig for en velfungerende skjoldbruskkjertel og under graviditet.
Det er også en god kilde til kalsium og magnesium, samt jern, sink, B-vitaminer, vitamin A, vitamin E, vitamin C, vitamin K, fosfor, kalium og spormineraler som kobber, selen og mangan. Tang er også en fantastisk kilde til essensielle omega 3-fettsyrer, protein og fiber.
Visste du at de fleste typer tang inneholder mer vitamin A, kalsium, magnesium, folat, pantotensyre (vitamin B5), sink og omega 3 enn spirulina?
Polysakkaridene som finnes i tang (f.eks. Agar-agar, alginat, carrageenan) fungerer også som en prebiotisk fiber for sunn tarmflora og kan til og med være til nytte i forkjølelsessesongen, med en antiviral virkning!
Forsiktighetsregler:
– Kosthold med lavt kalium – tang inneholder store mengder kalium.
– For nyretilstander – tang inneholder en stor mengde natrium.
– Hypertyreoidea eller autoimmune skjoldbruskkjertelproblemer (f.eks. Hashimoto’s) – unngå overdreven forbruk av jod, men det er mange typer tang som er trygt å konsumere selv om du har disse problemene. Snakk med legen din eller en kvalifisert ernæringsfysiolog.
Kilde: lofotenseaweed.no
Norges Vels Gründerpris
Lofoten Seaweed er en av finalistene til Norges Vels Gründerpris for 2020.
Norges Vels Gründerpris skal premiere og oppmuntre til nyskaping og igangsetting. Medaljen tildeles personer som har gjort en innsats i eget lokalsamfunn, organisasjon eller bedrift - i tråd med Norges Vels visjon om livskraftige lokalsamfunn.
Prisen består av Norges Vels Sølvmedalje, diplom og 25 000 kroner.
Fra og med 2020 lyses prisen ut med et eget tema. I 2020 er temaet for prisen «Fremtidens proteiner til mat».
--------------------
Tekst: Leif-Arne Kristiansen, Norges Vel / Foto: Lofoten Seaweed, Richard Walch, Corey Arnhold, Norges Vel