Du kan kanskje se ham for deg; han barske, pelsluekledde fyren med det strenge, litt militante blikket og fyldig bart. Han med sigarettsneipen stikkende ut mellom stramme lepper, som i den ene neven knuger ei halvtom vodkaflaske mellom kraftige, tobakksgule fingre. I den andre holder han et rødt flagg, preget med hammer og sigd, himmelhøyt hevet. Han er iskald og beregnende, selv når han er full. Og full er han store deler av tiden. Han er for mange nordmenn den typiske russeren. Hvor kommer dette bildet fra? Finnes det et snev av sannhet i det? Og hvor godt samsvarer egentlig drikkekulturen blant unge russere i dag med forestillingen om denne vodkadrikkende hardhausen? Dette undrer vi på. Med lukket koffert full av egne og andres fordommer, og blanke ark i den åpne skriveblokka, stiger vi derfor ombord på Aeroflot SU2535 Oslo-Moskva.
Norsk laks og vodka?
Beina er godt planta under setet foran. Et sted midt imellom vest og øst, passerer vi normal leggetid. Likevel er det kun én type folk her som ønsker Jon Blund velkommen: de som har tatt turen før. Trafikken til og fra do, sier sitt om norske forventninger. Det er jo ikke hver dag man drar til Russland.
Til tross for respektabel takhøyde, er trykket i kabinen akkurat passe lavt. Smørbrødet med velkjent oppdrettslaks, når aldri sitt fulle potensial smaksmessig. I god norsk tradisjon foreslår noen å bestille forfriskninger attåt. For å hjelpe smaksløkene i gang, såklart. Det er da ingen som skal si at nordmenn ikke er løsningsorienterte.
Bare øl eller sterkere saker? Reisefølget drøfter. Det er tross alt søndag. Sidemannen argumenterer godt. Hvis man først skal drikke, vil det for anledninga være mest hederlig å droppe øl'a. Vi vet kanskje ikke så mye om landet vi er på vei til, men såpass vet vi jo: det er vodkaens hjemland.
Det spraker i høyttaleranlegget. Reisefølget stilner, og beskjeden synker inn. Det eneste flyvertinna serverer i kveld, er mellom 37-60 % ren overraskelse: "Det er ikke tillatt å drikke alkohol om bord på våre flyvninger. Takk for at du flyr med Aeroflot."
Førsteinntrykket
Vi gransker fasilitetene. En minibar uten innhold. Hva behager? Oppdagertrangen har brakt oss hele veien til hotellet i Arkhangelsk. Nå skal den ta oss videre til en av byens spisesteder. Uten mat og drikke, duger selv journalisten ikke. Vi lar rublene ligge igjen i pengeboka, og tar beina fatt. Målet er å få et så helhetlig førsteinntrykk av byen som mulig.
Vi runder første hjørne. En prangende statue av Lenin åpenbarer seg. En merkbar kontrast til de ellers så slitne gatene rundt oss. De fleste husene trenger sårt et strøk maling, men pengene ser ut til å gå til andre ting. Moderne overvåkningsutstyr pryder oppsiktsvekkende mange bygg. Et slags hint om på hva.
Flaskene på bordet
Omsider fremme. I kveld står det argentinsk på menyen. Et par av gatene i nærheten ser ut til å ha fått et litt mer raust vedlikeholdsbudsjett. Flotte farger og ripefri vindusglass. Overhodet ikke likt eiendommen som vår restaurant står på. Den minner til forveksling litt om ansiktet til en av våre mest folkekjære artister. Furet, værbitt.
På veien hit la vi merke til en og annen tom vodkaflaske. Derimot ingen folk innen rekkevidde som kunne mistenkes for å ha tømt dem. Det er ulovlig å drikke på åpen gate i Russland.
Inne får vi omsider øye på en full flaske. Kelneren setter den på nabobordet, med den største selvfølgelighet. Fire russere i 40-årene skal dele broderlig. Det er ikke ulovlig å drikke innendørs.
På et annet bord sitter en litt eldre herremann. Også han får servert en flaske vodka på bordet. Han er på hils med betjeningen. Er han staselig eller sørgelig? Igjen disse kontrastene. Han nyter de første to glassene i ensomhet. Tassende små føtter nærmer seg utkikksposten vår. En pappa i det fjerne skjenner umiddelbart på glunten. Det må da være mulig å sitte i ro litt, mens mamma og pappa drikker opp vinen sin. Den eldre herremannen har fått selskap ved bordet. Noen hjelper til å tømme flaska, andre ønsker å prøve mer eksotiske drinker. Alle er tørste.
De seks russiske studentene i vårt eget følge, skyller ned maten på atskillig mer måteholdent vis; to glass vin og fire glass vann.
Det er en typisk Bodødag. Skyfri himmel og motvind. Måkene skriker. De sirkler seg inn på en stakkar som sitter på benken.
Vi møter en gjeng med norske russ. De erkjenner visse fordommer om russere; de drikker mye, gjør syke ting og har på seg Adidas. De forteller at de oppfatter Russland som et litt grått land. I tillegg har de forestillinger om mafia, barnemodeller, konebankere og strenge homofililover, men er åpen om at kunnskapsgrunnlaget disse forestillingene hviler på, er tynt. Avslutningsvis poengterer de at deres bilde av Russland sannsynligvis har blitt malt av vestlige medier og kultur.
Vi spurte flere forbipasserende tre kjappe spørsmål om Russland:
Kan du beskrive en typisk russer?
Thomas: - Jeg veit ikke, mennene er kanskje litt svær, stor kroppsbygning. De er litt gærne, sloss og drikker, har jeg hørt.
Hva vet du om russisk drikkekultur?
Thomas: – Jeg tror de drikker mer, sånn egentlig. I hvert fall av det jeg har sett så tror jeg de drikker mer enn oss, og når de først drikker så drikker de seg skikkelig fulle.
Jeanette: – Ja, enig.
Hva tror du har formet ditt syn på russere?
Thomas: – Jeg har sett en del klipp på Facebook og Youtube av russere hvor de virker litt gærne. Sosiale media har nok hatt en stor påvirkning på mitt syn.
Jeanette: – Ja, det føler jeg også.
Kan du beskrive en typisk russer?
– Russerne er ålreite folk, bare de får skifta ledelsen. En typisk russer er ikke så forskjellig fra oss. Da jeg jobba på båt hadde jeg en russisk skipper, og han var veldig grei.
Hva vet du om russisk drikkekultur?
– De er som oss. De tar seg en pils og en vodka, men de gangene jeg har vært der, har det for det meste gått i blank sprit.
Hva tror du har formet ditt syn på russere?
– Det er nå det du opplever og hører.
Kan du beskrive en typisk russer?
– Jeg har en russisk kvinnelig kollega på cirka samme alder som meg, og hun er veldig hjelpsom og hyggelig. Samtidig er hun meget bestemt, noe jeg tror mange russiske damer er
Hva vet du om russisk drikkekultur?
– Tja, hva skal man si. Jeg tror at russiske menn drikker mye, og at det er de som drikker mest. Likevel tror jeg ikke at damene direkte spytter i glasset, de heller.
Hva tror du har formet ditt syn på russere?
– Jeg snakker med kjentfolk, og hører ting derfra. Og så ser jeg jo selvfølgelig ting på TV. Jeg husker også ei tid da det stod russere på rekke og rad på torget her i Bodø, som solgte sprit og sigaretter for en billig penge. Tidlig 90-tall må det ha vært.
Spent foran møtet
Det er en hustrig tirsdag i Arkhangelsk. Vinden skryter mer i havnebyen denne formiddagen enn den vanligvis gjør i april. Det er Dasha fra teatergruppa som har stelt i stand det møtet han nå er på vei til, og hun virket ivrig på telefonen. Selv vet han ikke helt hva han kan forvente. På scenen har Ivan Ivanovic Bodnaruc (22) spilt utallige karakterer, men i dag skal han være seg selv. Han håper nordmennene vil lytte til det han har å si.
Han håndhilser på den mannlige journalisten, ikke den kvinnelige. Han skjønner av kroppsspråket, at hun antakelig ikke er kjent med denne sosiale kutymen. Ivan låser opp et av mange klassserom på campus ved Arkhangelsk Arktiske Universitet, og viser vei inn. Han kler av seg ytterjakka, og tar plass framme ved kateteret. Formelt antrukket i dress for anledninga. Med en blanding av usikkerhet og nysgjerrighet i blikket, iakttar han de to langveisfarende, og tolken de har med, når de setter seg ned vis-à-vis. Diktafonen blir lagt på bordet, og intervjuet er i gang.
Han vet ikke helt hva nordmennene fisker etter, så han ordlegger seg med omhu. Forsøker, så langt det lar seg gjøre, å svare varsomt og høflig, men samtidig ikke virke for reservert. Han spiller tross alt teater. For hvert minutt som går, blir Ivan derimot mer trygg på at journalistene ikke har en agenda. Hans reservasjoner innledningsvis, byttes ut med et ønske om å gi så nøyaktige og ærlige svar som mulig. Når temaet fordommer kommer opp, har han mye på hjertet.
– Den klassiske stereotypen som europeere har, er at Russland er vodka og matryoskha-dukker, og at russere drikker vodka til enhver anledning. Jeg tror at hovedårsaken til at det eksisterer slike fordommer, er måten russere fremstilles på kino, spesielt i filmer fra Hollywood. Den russeren du får servert der, fins enda, men han er gammel og bor i en liten landsby. Slike russere finner du ikke i unge, urbane miljø lenger.
Gjennomsnittstudenten
Nå er Ivan veldig komfortabel. Han føler at nordmennene virkelig spisser ører. Han kaster ikke så mye som et blikk i tolkens retning lenger. Kunne sikkert ha byttet henne ut med en smarttelefon, uten fatale konsekvenser. Den engasjerte russiske studenten prøver så godt det lar seg gjøre å male et bilde av en vanlig student i Russland. Gjennomsnittstudenten går ut i helgene mellom klokka 20.00 og 01.00. Han/hun drikker for det meste øl i starten av studietiden, mens sterkere drikke gjerne kommer som et tillegg senere i studieløpet. Han føyer til at han selv stort sett nyter alkohol ved to typer anledninger.
– For det første drikker jeg øl med vennene mine nesten hver fredag og lørdag. Da drikker jeg 3-4 krus. Hvis selskapet er ekstra hyggelig, hender det at jeg forlenger kvelden og kanskje drikker noe litt sterkere etter hvert.
– Det andre typen anledning er når noe spesielt skjer på teateret. Da markerer vi med sterkere alkohol, men det skjer ikke så ofte. Kanskje annenhver måned. Vi kjøper som regel en flaske sprit til bordet, og deler på fire stykker.
Ivan stiller gladelig til billedtaking etter intervjuet, til tross for at det ble knipset en del også underveis. Han takker begge journalistene for at de tok seg tid til å lytte til ham, og ønsker lykke til videre med reportasjen. Etter litt startvansker, har han vokst inn i rollen som seg selv. Han forlater campus med et muntert smil.
Nedgang i spritsalget
Ifølge ferske tall fra Verdens Helseorganisasjon (WHO), har salget av ren alkohol i Russland gått ned med cirka 20 % siden 2012. Tallene viser at det i 2017 ble konsumert 12.2 liter ren alkohol årlig per innbygger i Russland. Det er mindre enn både Tyskland og Frankrike, der konsumet i samme periode var på henholdsvis 13.3 og 13.4 liter ren alkohol per innbygger.
I Skandinavia er det årlige konsumet av ren alkohol på om lag ni liter per innbygger. Dersom utviklingen i Russland fortsetter i samme spor, anslår WHO at konsumet i Russland vil falle ned på det Skandinaviske nivået om få år.
Etter at Boris Jeltsin fratrådte sin presidentpost, ble det gjort endringer i Russlands alkoholpolitikk. I dag er det ikke lov å selge alkohol etter klokken 23. Prisene har økt, og det er heller ikke lov å reklamere for alkohol. Øl var det derimot lenge lov å reklamere for, siden det ikke ble regnet som alkohol, men næringsmiddel. Først i 2011 ble øl klassifisert på samme måte som andre alkoholholdige drikker.
Alkoholkonsumet i Russland har ikke vært så lavt som det er nå siden før Sovjetunionens fall. Under den restriktive alkoholpolitikken til Mikhail Gorbatsjov, var det årlige konsumet på mindre enn 12 liter per innbygger. Etter Sovjetunionens fall økte imidlertid konsumet, og nådde en topp mellom 2006 og 2008 med over 16 liter per innbygger, ifølge tall fra WHO.
Forskjellige tall
I 2016 ble det, ifølge det russiske statistikkbyrået Rosstat, konsumert 6.6 liter alkohol per innbygger i Russland. Tall fra WHO indikerer at konsumet i samme periode var over dobbelt så høyt (13.9 liter). Litt av differansen kan forklares med hvordan statistikken regnes ut. Rosstat har kommet fram til tallene ved å dele summen av det totale salget på antall innbyggere. WHO har også brukt samme metode, men har ikke medregnet personer under 15 år.
I tillegg har WHO estimert at cirka 30 % av det totale salget kommer fra uoffisielt salg, for eksempel hjemmeprodusert sprit eller smuglervarer. Rosstat sitt estimat er betraktelig lavere. Hvordan de to statistikkbyråene estimerer det uoffisielle salget, kommer ikke godt fram i rapportene, dermed er det vanskelig å konkludere med hvem som har den mest nøyaktige målingen på dette feltet.
Vi har rettet flere henvendelser til både WHO, Rosstat og russiske myndigheter angående utformingen av disse undersøkelsene, men ingen ønsket å besvare våre spørsmål.
Ble mette av 90-årene
Tatiana Tarbaeva (60) er født og oppvokst i Arkhangelsk, og har både sett og opplevd hvordan drikkekulturen har endret seg i takt med samfunnsendringene. Hun husker spesielt godt hvordan det var etter Sovjetunionens fall:
– Det var 90-årene, samfunnet var likegyldig. Det ble solgt alkohol fra kiosker på hvert gatehjørne. Man kunne drikke så mye man ville, folk ga blaffen.
Hun forteller videre at det under Jelstin ble reklamert masse for alkohol i massemediene.
- Man skulle ha det gøy, drikke og ta alt fra livet. Nå har det endret seg, folk ble mette av 90-årene. Jeg tror politikken som har blitt ført de senere årene har hjulpet på. Også tror jeg det hjelper at Putin er avholds, det hadde vært mye verre hvis han hadde vært full. Det er bra at han ser frisk ut.
Tatiana sier at alkohol aldri har vært et problem i hennes nære familie, men at hun har venner som har vært berørt av alkoholproblematikk.
– Mannen til venninnen min pleide å drikke mye. Han jobbet som lege, men misbrukte alkohol til stadighet. Noen ganger måtte han hentes på jobb. Men nå har han sluttet å drikke, fordi han var redd for å miste kona si.
Hun tilføyer at det riktignok måtte medisinsk behandling til før han klarte å slutte.
- Sønnen deres er forresten avholdsmann. Han så kanskje hvilken skam faren, og også bestefaren som hadde alkoholproblemer, brakte over familien.
Krig, sult, nød og sprit
Tatiana mener at det finnes flere grunner til at russere drikker. Hun trekker frem genetikk som en betydningsfull årsak, men understreker samtidig at det er viktig å ikke glemme at hennes egen foreldregenerasjon gikk gjennom vanskelige tider, med krig, sult og nød.
- Da var alkohol en enkel måte å glemme sine problemer på, og heller ha det gøy. På den tiden var det også vanskelig å få tak i annet enn vodka. Nå er vin og øl mye mer tilgjengelig. Det er ikke sikkert at vi drikker mindre nå, men vi drikker mer sivilisert, sier hun, og legger til at ved den rette anledning, deler hun og venninnene gjerne ei flaske vin når de møtes.
Leter etter stereotypen
Tatianas døtre, Polina Shkaruba (32) og Dasha Semakova (30), føler at vestens framstilling av den typiske russer ikke stemmer, og at den skaper feilaktige fordommer.
– Vi var nettopp på en tur til landsbygda et godt stykke utenfor Arkhangelsk. Der var alkoholproblemer mye mer utbredt. Folk har kanskje ikke så mye å gjøre der, og derfor blir alkohol en enkel måte å ha det gøy på, sier Dasha.
Jentene har inntrykk av at utenlandske journalister er veldig glad i å reise til landsbygda, og at de nærmest leter opp den stereotypiske russeren som drikker vodka hele tiden, slik at de kan vise ham fram i filmene sine.
- Men det er ikke det som er typisk for Russland nå. I hvert fall ikke i byene. Jeg tror ikke nødvendigvis det kommer av at man har blitt påvirket av vestlig drikkekultur, men heller at tilgangen på forskjellige drikkevarer er bedre nå enn før, avslutter Polina.
Na Zdorovje!
På en nedslitt, lokal bar i Arkhangelsk har en gruppe norske og russiske studenter samlet seg. De russiske studentene har fått nyss om at det dypdykkes i russisk drikkekultur, og nå har de satt seg fore å vise nordmennene tilstede hvordan man drikker som en russer.
Studentene blir enige om å dele i to lag, 3 mot 3, Norge mot Russland. Her skal det avgjøres hvem som har høyest alkoholtoleranse.
Før reglene i det hele tatt er fastsatt, ankommer en flaske vodka bordet. Vodkaen helles oppi shotglass, og glassene løftes i været. I Russland drikker man alltid til eller for noe, så deltakerne blir enig om å skåle for nye venner. Na Zdorovje! Konkurransen avsluttes når første mann sier takk for seg, og seieren går da til det andre laget. Studentene skåler for fastsatte regler.
Når bunnen er nådd i den første vodkaflaska, reiser en av nordmennene seg, finner frem pengeboka si og vender nesa mot baren.
− Bare kjøp dere litt rusbrus også, hvis dere trenger noe å skylle ned vodkaen med, sier en av russerne, med et lurt smil om munnen. Begge lag har for lengst startet med å psyke ut motstanderen.
Nordmannen betaler for vodkaflaska, tipser generøst og går på en, nokså, rett linje tilbake til bordet. Flaska åpnes, glassene fylles. Praten sitter løsere rundt bordet, og alt fra politikk til fotball blir gjenstand for diskusjon. Etter en stund blir det foreslått at det kanskje hadde vært lurt med en liten drikkepause i konkurransen, så vodkaflaska blir skjøvet litt til siden, og seks øl kjøpes inn. Deretter seks til. Øl-runde nummer tre lar derimot vente på seg. Nå har tempoet i konkurransen falt betraktelig, og studentene blir enige om å dra videre til en litt mer fasjonabel pub.
Ved ankomst virker det som om konkurranseinnsiktet ble liggende igjen i drosja, eller at det ble inngått en gjensidig avtale om uavgjort, i all taushet. Studentene hygger seg videre inn i den kalde vårnatta, og får en liten smak av Arkhangelsks utelivsscene; det blir både karaokebar, disko og brun pub. Før de så drar de hjem hver til sitt. Russerne drar først. Nordmennene blir sittende en liten stund å fundere over alle mytene om Russland og vodka, før de også tar kveld.
Do svidaniya, Rossiya
Statistisk sett er det ingen tvil om at det drikkes mindre sterk alkohol i Russland nå enn på 90-tallet, men så var også konsumet unormalt høyt i den perioden. De russiske kildene vi har pratet med, sier alle at deres drikkekultur er sunnere enn hos tidligere generasjoner. Hvorvidt det er spesielt bare for Russland, eller om det bare er en del av en større sunnhetstrend blant Milleniums- og Snøfnuggenerasjonen, som strekker seg på tvers av landegrenser og kulturer, er det vanskelig å si noe sikkert om. Sunnhetstrenden har i iallfall kommet til Norge. Årets russ har gjort en innsats for å redusere russeknuter knyttet til alkohol og sex. Det lar seg ikke lenger gjøre å feste 17 dager til ende, når halve klassen registerer antall kalorier etter hvert måltid på treningsappen sin. Vi setter oss på flyet hjem med mange nye inntrykk, og lar tankene få tid til å modne litt før vi lander.
De deilige fordommene
Kofferten ankommer bagasjebåndet like hel. De fleste av fordommene som var pakket ned før reisen, la vi igjen i Russland; det måtte jo gjøres plass til en usjanka. Men noen har kanskje lurt seg med hjem igjen, for vi har vel lyst å beholde noen. Innerst inne ønsker vi nok å tro at russerne drikke mye mer enn oss. Det blir liksom helt feil hvis den onde, russiske skurken i den neste James Bond-filmen drikker Solo.
Ifølge prognosene er det snakk om få år før drikkekulturen til Russland er tilnærmet lik vår egen, men hvor mange år det tar for de norske fordommene å justere seg deretter er vanskeligere å spå. Det går kanskje enda noen år for vi er klar til å innse at våre naboer i nord ikke er helt som vi tror.
BYLINE: Kandidatnummer 4, 8 og 10