Piler og mystiske N'er malt på steiner og trær viser vei. Hemmelig, men godt besøkt. Ingen offisielle skilt, ingen souvernikiosker eller dyre parkeringsplasser.

Ingen guidede turer til et sted som ikke finnes. Vi vet hvor vi skal, men ikke til hva. En sleip, stupbratt sti gjennom en stor bøkeskog ender i en treportal. Det er starten på en 200 meter lang snirk lete gang bygd av gamle planker og trestokker, med tak, gulv og vegger. Utenfor gangen skimter vi høye tårn, fagg, havet og horisonten.

Dette er Ladonia. Landet som er ikrig med Sverige og tidligere har krigetmot San Marino og USA. Kunstprofessor Lars Vilks' rike. Ladonia har to byer, Nimis og Arx. Det ligger i et av Sveriges vakreste naturreservater, Kullaberg, ikke langt fra Helsingborg. I områdets turistbrosjyrer skrytes det av dramatisk natur, hav, grotter og restauranter, men lite eller ingenting om Ladonia, til tross for at stedet besøkes av 40 000 hvert år.

Lars Vilks holdt på å drukne i 1978, og etter det startet han prosjektet Ladonia som en hevn mot havet.

– Utover det har jeg ingen hensikter, de skapes i verkets prosess, hovedsakelig gjennom de besøkendes interaksjon, forteller Vilks. Byggingen startet i 1980, men først to år senere ble det oppdaget av myndighetene. Konfliktene har vært mange og lange. Flere ganger er deler av stedet blitt brent og forsøkt rasert. Det har ikke byggetillatelse og ligger midt i et naturreservat, derfor vil myndighetene ha byggverket revet.

– Ladonia er et kunstprosjekt med en skulptur, eller installasjon, som er en scenografi for aktiviteter gjennom besøkende og myndigheter, forteller kunstprofessor Lars Vilks til Amagasinet. Til tross for at stedet ble besluttet revet i 1983, lever det i beste velgående, og fikk nylig ny dronning, dronning Carolyn I, bosatt i Chicago. Lars Vilks jobber fremdeles med prosjektet 150–200 dager i året. Konflikten med myndighetene er fastlåst.

– Nimis er solgt til den amerikanske kunstneren Christo, og Arx eies av 300 forskjellige personer. Det betyr at myndighetene må oppsøke og føre sak mot disse, og det vil de ikke gjøre, forklarer kunstneren. Hvordan dette skal ende, er det ingen som riktig vet. Men ifølge kunstneren selv skal det avsluttes i 2030. – Jeg vet ikke hvordan, men jeg har 19 år å tenke det ut på.