Bli med på en reise tvers gjennom myra! Bli kjent med noen av trekkfuglene som raster på myra. Opplev artene som vokser og flagrer ved myroverflaten. Studer noen av skattene som ligger bevart i myra. Møt arkene som lever under åtte meter med torv – der de første torvmosene i myra slo seg til en gang etter siste istid.
Ta på deg fantasigummistøvlene, så hopper vi!
* Ei myr akkumulerer, eller "vokser", med maksimalt 1 mm i året. Den blir maksimalt 1 mm dypere for hvert år. For enkelhets skyld har vi juksa littegrann! Vi sier at denne myra er åtte meter dyp og 8000 år gammel. 1 mm for hvert år. I virkeligheten kan man ikke måle dybden i ei myr for å finne ut nøyaktig hvor gammel den er. Noen år har myra kanskje vokst 1 mm. Men mange år har den sannsynligvis vokst mye mindre enn 1 mm. Ei myr som er åtte meter dyp, er altså MINST 8000 år gammel.
Se opp og lytt når du er på myra! Hører du fuglene? Ser du dem? Myra er levestedet og hekkeplassen til en rekke fuglearter.
Trekkfugler på vei nordover eller sørover raster på myra. Trekkfuglene flyr langt, og de bruker mye krefter på turen. På myra kan de ta en pause i ro og fred og fylle magen med insekter, småkryp, frø og planter som de finner.
Når våren kommer, setter flere fuglearter hverandre stevne på myra. Den sky tranen danser på myrene her i Norge – det er et vakkert skue. Orrfuglleiken foregår også på myra, med trolske lyder tidlig om morgenen. Orrhanene er avhengige av leiken for å avgjøre hvem som skal få parre seg med orrhønene. Orrhønene bruker leiken til å finne ut hvem av hanene de har lyst til å parre seg med. Det er ofte en av hanene i midten av leiken som blir foretrukket.
Myra er viktig som hekkeplass og matfat for fuglene. Tranen legger to egg, som den plasserer på en plattform av gress ute på den blauteste delen av myra. Langt unna mennesker og rever. Orrhøna legger eggene sine i skogen et sted, men hun tar gjerne med seg de små ungene sine til fuktige drag i skogen og i myrkanter der det er mye insekter å finne.
Bli med videre på reisen! Snart kommer vi til det levende laget på myra. Der er det vått og livlig!
De lynraske øyenstikkerne er effektive luftakrobater. Øyenstikkerne kan snu på hodet og har store øyne. De har full oversikt forover, bakover og til siden. Meget nyttig når de skal jakte etter mindre insekter mens de flyr! Det finnes flere øyenstikkerarter i Norge. Noen av dem er lett å skille fra de andre øyenstikkerartene. Lær deg å kjenne igjen et par av dem!
Maur trives i myra! Hvis du setter deg på huk og kikker nøye, ser du mange! Men pass på hvor dere trår, små maur! Ikke bli fanget i klisteret til soldoggen!
Tenk at det finnes kjøttetende planter i norsk natur! Kjøttetende planter kan leve i svært næringsfattige omgivelser. Næringen får de fra insekter som de fanger. Denne myra, som er høy, og som hvelver seg opp over landskapet, er næringsfattig. Den får næring fra nedbør! De kjøttetende plantene rundsoldogg og smalsoldogg vokser på denne myra - og på myrer i hele Norge. Bøy deg ned og se etter soldogg når du er på myra! Lær deg hvordan soldogg ser ut!
Arter utryddes fra planeten vår i et skremmende tempo. Derfor er det nødvendig å ta vare på steder der det lever spesielt mange arter. Som myra.
På myra finnes mange dagsommerfugler, blant annet den vakre emblas ringvinge, som bare flyr annethvert år. De flyr bare i partallsår! Hvordan vet sommerfuglene at det er partallsår? Vel, det vet de selvfølgelig ikke. Men larvene bruker to år på å bli voksen sommerfugl, og sannsynligvis har det gått veldig dårlig i noen oddetallsår, slik at en hel oddetallsgenerasjon ikke kom seg på vingene. På denne tida i fjor var (nesten!) hele bestanden av emblas ringvinge og juttas ringvinge larver. I fjor høst forpuppet de seg – og i juni i 2022 vil de flagre omkring på myra for å lage neste generasjon i løpet av noen få og hektiske uker. Emblas ringvinge er helt avhengig av myra for å overleve. På bildet ser du den i velkjent miljø og med sedvanlig positur; flotte torvmoser og nesa i sky.
Litt i bakgrunnen ser du en stor, vakker vadefugl. En storspove. Storspoven er vår største vadefugl. Du kjenner den igjen på det lange, buede nebbet, som utgjør 25 prosent av kroppslengden! Den er lett å høre i åpne landskap, og her på den fine myra. Fra bakken høres sørgmodige fløytetoner. Storspoven finnes hos oss i størst antall på Østlandet, og fra Rogaland nordover mot Troms. Bestanden av storspove har gått ned de siste årene, særlig fordi levestedene dens har blitt ødelagt. Storspoven er listet som sterkt truet, den neste verste kategorien, i den norske rødlista for arter. Klikk på knappen under, så kan du høre hvordan storspoven låter!
Det blir ingen ordentlig reise gjennom myra uten at vi treffer noen helt spesielle moser! Du finner dem på myrer, og også i skogen, og du kan kjenne dem igjen på den karakteristiske stjerneformede og ganske store toppen.
Møt torvmosene!
Det finnes hele 57 torvmosearter i Norge! Det er enkelt å kjenne igjen torvmoser når du er ute og går på myra, men det er ikke lett å skille de ulike torvmoseartene fra hverandre. Er du mer interessert, foreslår vi at du besøker en super nettside om torvmoser, som NTNU Vitenskapsmuseet og Artsdatabanken har laget. Klikk på lenken under!
Torvmosene har celler som er hule som ballonger, og som er fylt med vann. Derfor kan torvmosene ta opp opptil 20 ganger sin egen vekt i vann. Prøv å vri opp en liten neve med torvmose, så merker du det selv. Vann renner langsomt, laaaangsomt gjennom torvmoser og torv i myra (det kalles fordrøyningseffekten). Slik kan myrene beskytte oss mot flom.
Her, blant torvmosene, i den levende delen av myra, lever også metanspisende bakterier. Hvorfor disse bakteriene er så viktige, og hvorfor de finnes akkurat her i myra, får du vite nesten helt i slutten av reisen vår gjennom myra.
Torvmoser bruker energi fra sollyset til å omdanne karbondioksid fra atmosfæren til karbon som de lagrer, akkurat som andre grønne planter. Når planter dør og råtner, slippes karbonet ut igjen som CO₂. Men i myra råtner ikke de døde planterestene etter torvmoser og andre planter. Planterestene blir bare delvis omdannet, som man sier.
Torvmoser vokser i toppen og dør i bunnen, som du ser på bildet. Den døde delen av torvmosen råtner altså ikke. Den blir etterhvert til det vi kaller torv. Bli med videre! Nå dukker vi under vann! Der får du vite mer om døde torvmoser og om torv.
Vi mennesker kan kjenne lukta av myr, se myrull vaie i vinden og nyte fuglesang. Men de utrolig spennende og viktige delene av myra som vi ikke kan sanse, vet de fleste av oss lite om.
Mye skjer nemlig under bakken! Den levende delen av myra, som vi akkurat studerte, ligger over vann. Men herfra og nedover, er myra mettet med vann! Det er også ganske surt her nede, og det er fritt for bakterier og andre nedbrytere. Det betyr at døde planter ikke råtner helt. I en myr går nedbrytingen av døde planter og annet dødt organisk materiale så sakte at det skjer en opphopning av delvis omdannede planterester. Dette er det vi kaller torv.
Karbonet som torvmosene laget gjennom fotosyntesen, slipper ikke ut i atmosfæren igjen som CO₂, men blir værende i myra - under vann, i et surt og antibakterielt miljø. Norske myrer inneholder karbon tilsvarende 3,5 milliarder tonn CO₂. Det er det samme som Norges totale klimagassutslipp i 66 år. Så lenge myra får ligge i fred, lagrer den karbon. Mer og mer for hvert år. Hvis man graver grøfter i myra, slik at vannet renner ut, blir alt karbonet utsatt for både oksygen og mikroorganismer. Da omdannes karbonet i torva til CO₂, som stiger opp i atmosfæren.
Dette med at myra lagrer karbon, og at karbon ikke blir nedbrutt i myra, er spennende på mange måter. Myra blir ofte kalt for et historisk arkiv. Trær, døde dyr, pollen og gjenstander som mennesker har laget bevares i myr gjennom tusener av år. Arkeologene er vilt begeistret for myra. Bli med videre på reisen, så får du høre litt om hva arkeologer her i Norge har funnet i myra, og hvordan myra kan fortelle oss om hvordan Norge har utviklet seg gjennom tusenvis av år.
Ja, alt mulig blir lagret i myra! Her nede er det vått, fritt for oksygen - og i tillegg er torven antibakteriell. Nede i myra finner vi rester etter oss mennesker, som den gamle hermetikkboksen (ikke kast søppel i naturen!). Her finner vi også en del av et elgskjelett og noen hasselnøtter! Arkeologer på Arkeologisk museum i Stavanger har undersøkt disse hasselnøttene. En av dem var gnagd på av et ekorn, mens en annen var gnagd på av ei mus. Tenk det!
Ser du den gule stripen? Det er pollen! Pollen som svever fra trær, blomster og korn og lander på myra, lagres nedover i myra. Noen perioder blir mye pollen lagret, det kan for eksempel være i perioder med varmere og tørrere klima. Ved å ta en kjerneprøve fra myra, kan forskere finne ut hvordan landskapet rundt myra har endret seg gjennom tusenvis av år. Man kan for eksempel finne ut når de varmekjære løvskogene forsvant fra området rundt myra, eller når menneskene her begynte å dyrke korn.
Nedover i myra bærer det. Nå har vi reist 1,7 meter. Det tilsvarer omtrent 1700 år. Vi er kommet til år 300. Hva i alle dager er det som ligger her? En smørbutt – med smør i!
1700 år gammelt smør! Arkeologene som fant denne smørbutten, kan ikke ha trodd sine egne øyne. At en smørbutt i tre kan bevares i 1700 år, er jo utrolig nok. Men kan smør holde seg så lenge? Ja, i myra, uten oksygen og mikroorganismer som bryter ned, har smøret holdt seg.
Smør! Er det fra ei ku eller fra en sau? Arkeologene vet at det fantes kyr i Norge på denne tiden. Hvordan endte smørbutt og smør i myra? Var det en ofring, eller la de smøret i myra for at det skulle holde seg? Torv i myra er antibakteriell, og myra har blitt brukt til matlagring helt opp til vår tid! Forskerne vet ikke med sikkerhet hvorfor smøret havnet i myra, men ved å sette sammen kunnskap de har, lager de seg teorier.
Arkeologer fra Arkeologisk museum i Stavanger fant både smøret og smørbutten, og har dem i samlingen sin. Lurer du på hvordan det ser ut i virkeligheten? Klikk på lenken under, så får du se!
Ting som ramler i myra, eller som blir lagt i myra, blir bevart! De kan ligge der i tusenvis av år. I Egypt har de pyramidene med balsamerte faraoer. Her i Norge har vi den gamle, gode myra.
Se her! En stor og flott bronselur! Denne luren ble funnet sammen med en lik lur. Tenk at for nesten 3000 år siden, ble disse flotte instrumentene brukt her i Norge. Hva spilte de, tro? Hvordan låt det? Hengte en vakker sangstemme seg på? En tror at lurene ble brukt i forbindelse med ritualer.
Vi er nå kommet omtrent tre meter ned i myra. Her lå myroverflaten, med maur, fugler og multer, 1000 år før vår tidsregning. Det er ikke rart at arkeologer her i Norge, og i hele verden, er begeistret for myra!
Bronselurene, smørbutten, smøret og nøttene finnes i virkeligheten - ute av myra, slik at vi mennesker kan oppleve dem. Det er ganske fantastisk å tenke på! De er en del av samlingen til Arkeologisk museum i Stavanger.
Nå er vi snart ved veis ende i vår reise gjennom myra. Vi nærmer oss åtte meter under bakken, eller torva, om du vil. For omtrent 8000 år siden lå det tjern her. På tjernet slo noen torvmoser seg til. Torvmoser sprer seg lett, snart var hele tjernet dekket av torvmoser.
Da torvmosene døde, råtnet de ikke fordi den døde delen av torvmosene lå under vann. Sakte, men sikkert, en milimeter i året, ble mer og mer torv dannet. Myra vokste i høyden - veldig smått - helt til den ble så høy og dyp som den er i dag. Åtte meter.
Er du klar for siste etappe på reisen gjennom myra?
Husker du de metanspisende bakteriene langt der oppe i de levende torvmosene? Nå skal du få treffe noen helt spesielle småtasser.
Her nede i myra er det vått og fritt for oksygen. Man skulle ikke tro at noe som helst kunne leve her. Trenger ikke alt som lever oksygen? Tydeligvis ikke! For det lever noe her. Ser du dem? (De er kraftig forstørret på illustrasjonen.) Det er noen mikroorganismer som kalles arker (noen kaller dem arkebakterier eller erker). De er ørsmå, og de ligner litt på bakterier – men de er noe helt for seg selv. De spiser hydrogen og slipper ut metan, en kraftig klimagass.
Metan er en lett gass, og derfor stiger den opp gjennom myra. Hadde det ikke vært for de metanspisende bakteriene helt øverst i myra (husker du dem?), ville store mengder metan endt opp i atmosfæren. Naturen er i sannhet fantastisk, og myra er virkelig et godt eksempel på hvor flott, viktig, mangfoldig og lurt innrettet naturen er.
Med historien om arkene slutter vår reise gjennom myra. Vi håper du har lært masse og at du er inspirert til å finne ut mer om den fantastiske myra!
TAKK FOR TUREN!
Vi i Sabima takker Bergesenstiftelsen for at de har støttet Reisen gjennom myra! Uten deres støtte, kunne vi ikke gjennomført dette prosjektet. Vi takker også Arkeologisk Museum i Stavanger, som har delt raust av sin kunnskap om myr, botanikk, historie og arkeologi med oss - og ikke minst illustratørene Sveen og Emberland, som har tegnet myra og alt som er i på og rundt den.
Sabima er en miljøorganisasjon som arbeider for å stanse tapet av naturmangfold. Vi er paraplyorganisasjonen til de biologiske foreningene i Norge. Du finner informasjon om foreningene ved å klikke på knappen under.
Credits:
Jan Christer Hegg, Sveen og Emberland