Mchele – chakula, kipato, ajira som betyr ris – mat, inntekt og arbeidsplasser er slagordet til rissektoren i Tanzania. Slagordet blir gjentatt utallige ganger når jeg møter risbønder som er medeiere i Mbarali and Neighbours Rice Trading Company (MTC). Det er tydelig at samarbeidet med Norges Vel om å bygge opp dette selskapet betyr mye for mange.
Fra prosjektleder Helene Lies seneste prosjektbesøk i Mbarali som ligger syd-vest i Tanzania, i retning nabolandene Zambia og Malawi.
125 lokale risbønder er i dag medeiere i MTC og de er stolte av hvor langt de har kommet siden oppstarten i 2019. Selskapet eier en skurtresker, to lastebiler, et lager og en mølle. Nylig åpnet de et lite butikkutslag for innsatsfaktorer, blant annet gjødsel og plantevernmidler.
MTC tilbyr også bøndene lån og et utsalgssted for bøndenes ris. Og dette er bare det fysiske. Enda viktigere er den kunnskapen som er bygget hos bøndene om moderne landbruksteknikker, og det er tydelig at klimatilpasset risproduksjon gir gode resultater i form av økt inntekt. Kunnskap om forretningsutvikling er også ettertraktet blant bøndene for å kunne utvikle selskapet deres videre og nå ut til større markeder og dermed bidra med mat rundt om i Tanzania og i naboland som Kenya.
Mat
Ris er den nest vanligste matvaren i Tanzania etter ugali som er laget av maismel. Tanzanianernes forhold til ris kan sammenlignes med nordmenns forhold til poteten. Årlig produseres det ca. 2,1 millioner tonn med ris i Tanzania. Produksjonen er nå høyere enn etterspørselen nasjonalt, dette åpner for eksportmuligheter, blant annet til land som Kenya som ikke produserer nok ris til sin befolkning.
De 1500 bøndene som er tilknyttet MTC produserte i 2020 nok ris til å dekke det årlige forbruket til ca. 75.000 personer, og er dermed viktige aktører med tanke på områdets matsikkerhet.
Bøndene i Mbarali-området har over flere år fått opplæring i mer moderne landbrukspraksiser, og investeringer er gjort i maskiner som selskapet eier. Nå kan flere av bøndene delvis bruke maskiner for å klargjøre jorda og til innhøsting, siden de har tilgang til å leie maskiner som harver, skurtresker og lastebil til å frakte avlingen, noe de ikke har råd til å kjøpe selv.
Sammen med opplæring i forbedrede produksjonspraksiser, som er mer tilpasset et klima i endring, har denne moderniseringen bidratt til en dobling av avlingene, og i enkelte tilfeller mer enn det.
Ung bonde som harver jorden for å klargjøre til planting av ris-stiklinger.
Her er vi ved rislageret i Mbarali. Den uforedlede risen samles i store sekker og lagres. Når risen skal selges, mølles den slik at riskornene skilles fra skallet og sorteres basert på kvalitet.
Risdyrking er en viktig inntektskilde for mange tanzanianske bønder. En stor utfordring er at prisene er på sitt laveste når bøndene høster inn for å selge til oppkjøperne. Årsaken til prisfallet er at markedet i innhøstingsperioden oversvømmes av ris.
Når flere småprodusenter samarbeider og organiserer seg gjennom selskaper som MTC får de økt markedsmakt og økt fortjeneste.
MTC som kjøper ris av bøndene, har risen på lager til salgsprisen er på sitt beste. Først da selges risen videre.
Inntekt
Over to millioner småskalabønder dyrker ris i Tanzania. 30 prosent av risen går til eget forbruk i familien. Overskuddet selges vanligvis til naboer, på et lokalt marked eller til forhandlere som selger til større innenlandske og regionale markeder. Risbøndenes inntekter er derfor ofte lave og dekker ikke mye mer enn familiens grunnleggende behov.
For "våre" bønder er risproduksjon ikke lenger selvberging, men et arbeid som gir en god inntekt og en bedre fremtid for familien.
Vi møter over 50 medeiere i MTC. De er tydelig glade for besøk etter halvannet år med korona-restriksjoner. De vil gjerne takke for mulighetene de har fått. Etter å ha snakket om utviklingen og veien videre i prosjektet blir vi takket med lokalproduserte gaver akkompagnert med sang og dans. Det er full jubel når stive norske kropper beveger seg litt forsiktig til musikken.
Når vi spør bøndene om hvorfor de har blitt med som medeiere i MTC, svarer flere at «sammen kan vi gjøre mye, det er sånn vi har kommet dit vi er». Andre svarer at de ønsker tilgang til kunnskap om moderne landbruksteknikker og tjenester som utlån av landbruksmaskiner og kreditt. Andre igjen tenker mer på tilgang til markeder for salg av ris og etter hvert utbytte ettersom de er registrert som et aksjeselskap.
sammen kan vi gjøre mye, det er sånn vi har kommet dit vi er
Det er tydelig at kunnskapen som er delt gjennom prosjektet og investeringer som er gjort gir resultater for selskapet, men også for bøndene som har økt avlingene sine og dermed også økt inntekten. Flere rapporterer nå at de kan leve godt av jorda og ikke bare overleve. De ser en fremtid for seg og familien til tross for at de bor på bygda og ikke har store åkerlappene.
MTC tilbyr rådgivning til lokale bønder i agronomi og klimatilpasset risproduksjon. Det er årlige mål for hvor mange bønder som skal læres opp ved bruk av demonstrasjonsfelter for risproduksjon.
Bøndene har også tilgang til å leie landbruksmaskiner både når de skal klargjøre jorda, når risen skal høstes og når den skal transporteres. Kunnskapen gjør at bøndene får produsert mer på åkrene sine og er mer robuste i møte med klimaendringer, som hyppigere tørke. Landbruksmaskinene gjør at de for eksempel kan få høstet raskere og at arbeidet ikke er like tungt. Men behovet er foreløpig større enn tilbudet.
Det nyeste tilbudet er å få kjøpe gjødsel og plantevernmidler på kreditt gitt gjennom lån fra en mikrokredittinstitusjon fasilitert av MTC. Disse innsatsfaktorene er alfa og omega når det gjelder å få en god avling. Til sammen legger dette til rette for at bøndene utvikler seg og ikke lenger ser på risproduksjon som en selvbergingsstrategi, men som et arbeid som kan gi god inntekt til seg og familien.
I løpet av besøket diskuterer vi også veien videre med styret og ledelsen i MTC. Det er spennende tider fremover hvor det stilles høye krav fra medeierne og Norges Vel.
Å drive et nyetablert selskap eid av bønder er ikke bare enkelt. Det er mange ønsker og forventinger å ta hensyn til, og man må følge med på utviklingen i markedet. Tilgangen på kapital og støtte er avgjørende for at selskapet kommer over den kneika som de fleste nystartede selskaper skal over for å kunne driftes basert på overskudd.
De må velge riktig forretningsstrategi. Skal de eksportere ris eller ikke? Hvilke investeringer skal de gjøre? Hvilke forretningsområder skal de satse på? Alle spørsmål som er avgjørende for å lykkes de kommende årene.
Arbeidsplasser
Landbrukssektoren i Tanzania sysselsetter 65 prosent av den arbeidende befolkningen. Mange, spesielt de unge, ser på landbruk som gammeldags, en selvbergingsstrategi fremfor en karriere for å tjene gode penger. Og på mange måter har de rett. Men lokal verdiskaping i landbruket har stort potensial for Tanzanias økonomiske utvikling og nye arbeidsplasser for de unge. Og behovet er stort, for hvert år kommer 900.000 unge tanzanianere til et arbeidsmarked som bare skaper 50-60.000 nye jobber.
MTC lønner i dag gjennom prosjektet 9 fulltidsansatte og 25 personer som jobber deltid avhengig av sesong og arbeidsmengde. Dette er utenom de mange bøndene som nå kan se på risproduksjonen sin som en jobb og ikke bare en selvbergingsstrategi.
Christina Mwangosi er 22 år og har fått jobb i utsalget for ris. Dette er en god mulighet for Christina til å få jobberfaring i ung alder, noe som er vanskelig for mange unge Tanzanianere i dag.
Lyamana Mwampamba er agronom for MTC og reiser rundt for å gi opplæring til bønder i moderne landbruksteknikker. Tre agronomer knyttet til det forrige risprosjektet til Norges Vel var med på å legge til rette for etableringen av MTC og dro rundt for å snakke med bønder om interessen for å komme sammen og starte et selskap. I 2019 var selskapet en realitet med 27 lokale bønder som medeiere.
Lyamana snakker med stolthet i stemmen om hvordan han ser på MTC som sin baby som han ønsker å støtte og hjelpe videre: «Dette var en mulighet for risbønder til å se håp for fremtiden og være med å styre hvordan den fremtiden skulle se ut.»
I minst to år til skal Norges Vel støtte utviklingen av MTC og fortsette de positive ringvirkningene dette selskapet gir til bøndene i nærområdet.
Norges Vel har arbeidet med kommersialisering av rissektoren i Tanzania siden 2007. Prosjektet er støttet av Norad.