View Static Version
Loading

Redd tareskogen - spis en kråkebolle Brian Tsuyoshi Takeda og urchinomics er finalist til norges vels gründerpris 2022

Gjennom selskapet Urchinomics driver Brian Tsuyoshi Takeda kråkebollebusiness for å redde tareskogen. Ved å fjerne kråkeboller som beiter ned tareskogen, drive oppdrett på disse med ny teknologi og gjøre kråkebollene om til et eksklusivt sjømatprodukt, kan tareskogen vokse tilbake.

Norge har Europas største regnskog under vann – tareskogen. I tillegg til å produsere oksygen, lagrer tareskogen karbon. Her finnes rike økosystemer som huser utallige sjødyr og fisken som fiskerinæringen er avhengig av. Man antar at rundt 40 prosent av tareskogen langs norskekysten har blitt beitet ned av kråkeboller.

– Løsningen er oppdrett, mener Takeda.

Overbeitende kråkeboller etterlater seg ørkenlignende tareskoger. Ved å fjerne kråkebollene, drive oppdrett på disse med ny teknologi og gjøre kråkebollene om til et eksklusivt sjømatprodukt, bidrar Brian Tsuyoshi Takeda og Urchinomics til restaurering av tareskogen.

Ørkenlignende tareskoger

Takeda er født i Japan, oppvokst i Canada og flyttet til Norge og Sunnmøre i 2010. Han er utdannet siviløkonom, og har ingen klima- og miljøbakgrunn eller forskningsbakgrunn, for den saks skyld. Det var i møte med en delegasjon fra fiskerinæringen i Japan som var på besøk i Norge i 2012, at han først ble oppmerksom på de glupske kråkebollene.

– Jeg møtte fiskere som var rammet av tsunamien. De fortalte meg at det var ikke gjenoppbygging av hus og hjem og båter som var revet vekk som var problemet, men overproduksjon av kråkeboller i havet som førte til ørkenlignende tareskoger der alt liv var borte, forteller Takedea.

Norges første oppdrettsanlegg for kråkeboller

Etter dette møtet har Takeda jobbet jevnt og trutt med å komme de overbeitende kråkebollene til livs og Urchinomics så dagens lys i 2017.

– I Norge er vi vant med å tenke på oppdrett som en næring, men i dette tilfellet handler det om miljørestaurering via salg av produkt, det vil si kråkebollerogn i verdensklasse. Vi fikk tillatelse til å kjøre vårt første forsøk i 2014, som gikk bra. Vi kjørte et nytt forsøk i 2015 som også gikk bra. Selskapet ble dannet i 2017 med støtte fra Innovasjon Norge, og siden den gang har det vært en «crazy ride», sier Takeda.

Kråkebollene fanges ved kysten utenfor Tromsø av kommersielle fiskere og frivillige dykkere og fraktes til Finnøy og Rogaland Havbrukspark der Urchinomics har bygget Norges første resirkulerende akvakulturanlegg for kråkeboller på land.

– Vi setter kråkebollene i oppdrettsanlegget der vi gjenbruker sjøvannet, og feiter de opp med et bærekraftig fôr som er utviklet i samarbeid med Nofima og Nosan Corporation, som er Japans ledende fôrprodusent, sier Takeda.

Fra «udyr» til eksklusivt sjømatprodukt

Etter 6-8 uker er kråkebollene omgjort til et eksklusivt sjømatprodukt da de er fulle av rogn som kan selges for over 4 000 NOK per kilo.

– I Norge leverer vi bl.a. til Domstein Sjømat og Michelin-restauranten Renaa. Sven Erik Renaa har vært vår utviklingspartner på kvalitet og gitt oss mulighet til å bekrefte at vi kan drive oppdrett av kråkebollerogn i verdensklasse, sier Takeda.

Lite tareskog på dagsordenen i Norge

Urchinomics har selskapets ledelse i Ulsteinvik, men bortsett fra anlegget på Finnøy drives majoriteten av aktivitetene globalt.

– Vi har driftende anlegg i Japan, USA, Canada, Australia og New Zealand, sier Takeda, og forteller om at det er stor interesse for Urchinomics og deres forretningsmodell internasjonalt.

– Vi er en av tre bedrifter som er godkjent av FN sin havsatsing og blant innovasjonsbedriftene som ble trukket frem av World Economic Forum i 2021 som en bidragsyter til det globale matsystemet fra marin næring, sier Takeda.

Til tross for medvind fra investorer, internasjonal presse som Forbes, The Guardian og BBC, nasjonal presse og ikke minst at restaurering av tareskog er løftet frem som et viktig klimatiltak fra FN, savner Takeda engasjement fra politikere og næringen her i Norge.

– Vi har bygget selskapet på en filosofi der vi ønsker å forbedre planeten. Hadde vi vært en ren oppdrettsaktør, så hadde det kanskje vært mer interesse, men restaurering av tareskog blir vanskelig, selv om det er blitt ropt varsko fra forskere og klimaaktivister i flere år.

– Det er viktig for oss å vise at en innovativ forretningsmodell ikke trenger å være en ekstrakterende næring der man tar, men at man også kan gi noe tilbake, avslutter Takeda.

Norges Vels Gründerpris

Brian Tsuyoshi Takeda er finalist til Norges Vels Gründerpris for 2022.

Norges Vels Gründerpris skal premiere og oppmuntre til nyskaping og igangsetting. Medaljen tildeles personer som har gjort en innsats i eget lokalsamfunn, organisasjon eller bedrift - i tråd med Norges Vels visjon om livskraftige lokalsamfunn.

Prisen består av Norges Vels Sølvmedalje, diplom og 25 000 kroner.

Fra og med 2020 lyses prisen ut med et eget tema. I 2022 har vi vært på jakt etter gründere innen matproduksjon fra sjø og land og-/eller opplevelsesnæring som omfatter matproduksjon, og som har et stort engasjement for klima og bærekraft.

--------------------

Tekst: Silvia Maria Suh, Norges Vel / Foto: Urchinomics

Created By
Silvia Maria Suh
Appreciate

Credits:

Foto: Urchinomics