Statsbudsjettet 2023 DLA PIPERS SKATTENYTT

Av Preben Aas, Jonas Aartun og Astrid Jogerud

Regjeringen har i dag fremlagt forslag til statsbudsjett for 2023. Nedenfor belyser vi de viktigste endringsforslagene på skatte- og avgiftsområdet.

Regjeringen fortsetter arbeidet med de foreslåtte skatteskjerpelsene på grunnrentenæringer, herunder økning i grunnrenteskatten og innføring av det såkalte "høyprisbidraget".

Selskapsskatten foreslås uendret på 22 %, og det lempes på vilkårene for skattefrie grenseoverskridende omorganiseringer.

Når det gjelder personbeskatning, foreslår Støre-regjeringen som ventet ytterligere økninger i skatt på aksjeinntekter mv. og formuesskatt. De varslede reglene om privat konsum i selskaper er imidlertid utsatt, og justert forslag vil først tre i kraft fra 1. januar 2024. Det kom heller ingen innstramninger i reglene om utflyttingskatt.

Innhold

Gå til dlapiper.no

Skatt på grunnrentenæringer

Vannkraft

Regjeringen foreslår å øke den effektive grunnrenteskattesatsen fra 37 % til 45 % med virkning allerede fra inntektsåret 2022. Den nominelle skattesatsen økes dermed fra 47,4 % til 57,7 %. Samlet marginalskatt (grunnrenteskatt og selskapsskatt) blir da 67 %.

Regjeringen mener at virkningstidspunktet ikke vil være i strid med tilbakevirkningsforbudet i grunnloven § 97. Det erkjennes likevel at tilbakevirkningen vil kunne slå spesielt hardt inn for selskaper som har store volum på fastpriskontrakter og finansielle sikringsinstrumenter, og det åpnes for at det kan være mulig å gi dispensasjon i enkelttilfeller.

Regjeringen har også foreslått at inntekter fra opprinnelsesgarantier skal inngå i grunnlaget for beregning av grunnrenteskatt fra og med inntektsåret 2023.

Regjeringen foreslår videre å innføre et nytt kontraktsprisunntak i grunnrenteskatten for vannkraftverk som tidligere har vært på høring. Formålet er å tilrettelegge for at strømleverandører kan tilby fastpris på strøm i større omfang enn i dag.

Høyprisbidrag på kraftproduksjon

Regjeringen foreslår å innføre et høyprisbidrag (særavgift) fra 28. september 2022 for stor vannkraft (kraftverk med generatorer på 10 MW eller mer) og fra 1. januar 2023 for øvrige vannkraftverk (installert effekt på 1 MW eller mer) og vindkraftverk som er konsesjonspliktige etter energiloven.

Avgiften er foreslått til 23 % med et innslagspunkt på 70 øre/kWh basert på faktisk pris (med enkelte unntak).

Det foreslås at kraftverk som senest 27. september har inngått finansielle kontrakter for å sikre inntekter knyttet til salg til spotmarkedspris, skal justere avgiftsgrunnlaget for kraft solgt til spotmarkedspris med gevinst eller tap på finansielle kontrakter som oppfyller vilkårene.

Det varsles også om at det vil innføres særregler for fastsettelse av avgiftsgrunnlaget ved interessefellesskap og at særlige verdsettelsesregler fastsettes for konsesjonskraft, uttaksrettigheter, egenkraft og pumpekraft.

Det foreslås avgiften ikke skal være fradragsberettiget ved beregning av selskapsskatt, grunnrenteskatt og eiendomsskatt.

Departementet kan i enkeltsaker dispensere fra reglene for avgift som ilegges stor vannkraft ut året.

Økning i produksjonsavgift for landbasert vindkraft

Produksjonsavgiften på landbasert vindkraft som ble innført med virkning fra 1. juli 2022 foreslås økt fra 1 øre /kWh til 2 øre/kWh.

Avgiften innkreves av staten, men er foreslått omfordelt til vertskommunen gjennom utbetaling fra NVE.

Det er i forbindelse med den varslede innføringen av grunnrenteskatt på landbasert vind signalisert at produksjonsavgiften vil være fradragsberettiget i grunnrenteinntekt.

Innføring av grunnrenteskatt på havbruk og landbasert vindkraft

Regjeringen har tidligere varslet om innføring av grunnrenteskatt på havbruk og landbasert vindkraft. Vi har omtalt dette i vårt tidligere nyhetsbrev. I forslag til statsbudsjett presiseres det at Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget om forslag til lov etter høringen.

Reglene om grunnrenteskatt på havbruk har høringsfrist 3. januar, mens reglene om grunnrenteskatt på vindkraft foreløpig ikke er sendt ut på høring.

Petroleumsskatt

I juni 2020 ble det vedtatt midlertidige regler i petroleumsskatteloven som en krisepakke for petroleumssektoren for å unngå at prosjekter ble utsatt som følge av koronapandemien og lave oljepriser. Regjeringen mener den nåværende situasjonen med blant annet høye energipriser tilsier at friinntektssatsen i de midlertidige reglene bør kunne reduseres fra og med 2023.

Regjeringen foreslår på denne bakgrunn å redusere friinntektssatsen fra 17,69 % til 12,4 %, med virkning for utgifter pådratt fra og med 1. januar 2023.

Forenkling for grenseoverskridende omorganiseringer

Skatteloven inneholder regler om skattefritak (skattemessig kontinuitet) for grenseoverskridende fisjoner, fusjoner og aksjebytte. Dagens regler innebærer at den grenseoverskridende transaksjonen må gjennomføres med skattemessig kontinuitet i det aktuelle utland der det/de utenlandske selskap er hjemmehørende for å kunne omfattes av norsk skattefritak. Dette vilkåret er ressurskrevende å avklare, og har medført at flere grenseoverskridende transaksjoner i praksis ikke har kunnet bli gjennomført med skattemessig kontinuitet på selskaps- og aksjonærnivå i Norge.

Regjeringen foreslår å fjerne vilkåret om skattemessig kontinuitet i utlandet med virkning allerede fra og med inneværende inntektsår (2022).

Personlige aksjeinntekter mv.

Etter dagens regler skal mottatt utbytte, utdelinger og gevinst/tap oppjusteres med en faktor på 1,6 slik at effektiv marginalskatt på slike personlige aksjeinntekter er 35,2 %. Regjeringen foreslår å øke justeringsfaktoren til 1,72, slik at ny effektiv marginalskatt på personlige aksjeinntekter mv. blir 37,84 %. Når man inkluderer underliggende selskapsskatt på 22 % innebærer dette at samlet marginalskatt for selskap og aksjonær for overskudd som deles ut som utbytte blir 51,5 %.

For å unngå tilpasninger, foreslår Regjeringen at økningen i oppjusteringsfaktoren trer i kraft straks med virkning fra i dag (6. oktober 2022).

Foreløpig ingen endring i reglene om utflyttingsskatt for personer.

Regjeringen har varslet at de utreder strengere regler for beskatning av personer som flytter ut av Norge med urealiserte aksjegevinster.

Etter gjeldende skatteregler kan personer som flytter ut av Norge i visse tilfeller oppnå endelig skattefritak på urealiserte aksjegevinster mv. etter fem år.

Regjeringen har vurdert om de skulle utvide femårsregelen og kommet til at de ikke fremmer forslag om dette nå, men heller vurderer hvilket handlingsrom de har for å innføre "mest mulig effektive innstramminger" innenfor rammen av EØS-regelverket.

Det signaliseres også at eventuelle forslag til nye regler vil sendes ut på offentlig høring før et forslag fremmes for Stortinget.

Formuesskatt

Som varslet over tid fortsetter arbeidet med å benytte formuesskatten som et virkemiddel for omfordeling. Dette skjer både ved å øke formuesskatten for formuer opp til kr. 20 mill fra 0,95 % til 1,0-% samt ved at verdsettelsesrabattene for både aksjer og næringseiendom reduseres fra 25 % til 20 %. Bunnfradraget på kr. 1,7 mill (3,4 mill for ektepar) og formues-skattesats på 1,1 %, på formuer over kr. 20 mill. videreføres.

Ny "kakseskatt" (arbeidsgiveravgift)

Regjeringen foreslår at det innføres en ekstra arbeidsgiveravgift på 5 % for lønnsinntekter over NOK 750 000, slik at maksimal arbeidsgiveravgift økes til 19,1 %. Som følge av økningen vil samlet marginalskatt på lønnsinntekt inkludert arbeidsgiveravgift øke fra 53,9 % i 2022 til 55,8 %i 2023.

Regjeringen foreslår at endringen trer i kraft med virkning fra og med inntektsåret 2023.

Skattefavorisert pensjonssparing for selvstendig næringsdrivende

Regjeringen foreslår å innføre skattefavorisert sparing fra første krone i innskuddspensjonsordninger for selvstendig næringsdrivende, personlige deltakere i ansvarlige selskaper, frilansere mv.

Innestående beløp i ordningen er unntatt fra formuesskatt og skatt på løpende avkastning. Som motstykke skattlegges utbetalinger som pensjonsinntekt.

El-biler og merverdiavgift

Som ventet innføres en generell mva på 25 % på kjøpsbeløp på el-biler og andre batteribaserte el-kjøretøy over kr. 500 000. Beløpsgrensen gjelder både nye biler i Norge og bruktimport fra utlandet. Kjøpsbeløp inntil kr. 500 000 skal fortsatt være fritatt for mva, men dette forutsetter at EFTAs overvåkingsorgan ESA gir tilslutning på slik videreføring av slikt fritak. Nye regler medfører at det beregnes mva på den del av leasing leie for slike biler som overstiger en kostpris på kr. 500 000. (Lovteksten har innarbeidet en formel for beregning.)

Samtidig blir også omregistreringsavgiften for elektriske motorvogner økt til samme nivå som øvrige kjøretøy. Satsene for omregistrering blir samtidig justert, og er for øvrig gradert etter kjøretøyets vekt og alder.

Regjeringen foreslår for øvrig å oppheve den særlige verdsettelsesrabatten for elbiler i firmabilbeskatningen.

Generell mva på salg av fjernleverbare tjenester fra utlandet:

I dag er det mva på alle fjernleverbare tjenester (rådgivningstjenester, strømmetjenester og internettspill osv.) som leveres fra utlandet til næringsdrivende eller offentlige virksomheter i Norge For forbrukere er det kun mva på elektroniske tjenester. Merverdiavgiften foreslås å bli generell slik at merverdiavgiftsplikten blir generell for alle. Tilsvarende vil gjelde for utførsel av alle slike tjenester.

Avvikling av redusert sats på elektrisk kraft til datasentre

Regjeringen foreslår å avvikle den reduserte satsen for avgift på elektrisk kraft til datasentre.

Den tidligere reduserte satsen på 0,546 øre/kWh vil for datasentre dermed erstattes av den alminnelige satsen som for 2023 er foreslått prisjustert til 9,16 øre/kWh (1. januar til 31. mars) og 15,41 øre/kWh (1. april til 31. desember).

Eiendomsskatt

Grunn under kraftledninger

Ved en lagmannsretts dom fra oktober 2021 ble fastslått at verdien av et nettselskaps rettigheter til grunn under kraftlinjer skal inngå i verdsettelsen av nettanlegget. Dommen kan medføre at mange kommuner vil se seg forpliktet til å skrive ut eiendomsskatt til eierne av grunn under kraftlinjene. For å unngå dette foreslås at verdien under slike kraftlinjer skal inngå i beregningen for verdien av nettanlegget og kun skal beskattes hos nettselskapet.

Ingen endringer i eiendomsskatteloven om bunnfradrag

Svært mange kommuner har innført kommunal eiendomsskatt på bolig og fritidseiendom, men bunnfradragene varierer i betydelig grad fra kommune til kommune. Enkelte har ment at dette kan lede til forskjellsbehandling mellom aktører med stor eiendomsmasse og vanlige boligeiere. Departementet konkluderer – foreløpig – med at det ikke er grunnlag for å foreta endringer i eiendomsskatteloven hva gjelder bunnfradrag nå.

Skattesatser

*For vannkraftverk over 10 MW er høyprisbidraget foreslått å gjelde fra 28. september 2022.

Gå til dlapiper.no

Gå til toppen

Appreciate

Credits:

Created with images by Lukas Gojda - "Curvy road in atumn forest." • AA+W - "Silent Forest in spring with beautiful bright sun rays" • Kalyakan - "Car in rural road in deep rain forest with green tree forest view from above, Aerial view car in the forest on asphalt road background." • Fan Ying Hua - "High mountain in mist and cloud" • marcin jucha - "Winding road trough dense pine forest. Aerial drone view, top down"