For lenge, lenge siden var Norge et goldt og øde landskap. Istiden var forbi og plantelivet slik vi kjenner det i dag kom sakte tilbake. Villreinen fulgte etter issmeltingen, og vi, menneskene, fulgte etter villreinen. Slik tror vi at landet vårt ble kolonisert. Omtrent samtidig startet dannelsen av mange av de norske myrene. Myrer er artsrike økosystemer som danner livsgrunnlag for insekter, mikroorganismer, fugl og pattedyr, i tillegg til moser, planter og sopp. I Norge domineres myrene av torvmoser. Fra torvmosene dannes torv. Det tar lang, lang tid å danne torv. Èn skarve millimeter per år. Når myra di bygger torv, lagrer den også karbon.
Nesten 10 % av Norge er dekket av naturtypen myr - i ymse varianter. Altså områder nesten på størrelse med Danmark, eller, faktisk litt mer enn hele Belgia! For å finne ut hvor gammel ei myr er kan man bruke et torvstikk – omtrent som søkestangen man bruker ved snøskredulykker. Med denne måler man enkelt dybden på myra. Ei myr som er en meter dyp er minst 1000 år gammel, og ei som er 4 meter dyp er altså minst 4000 år gammel.
Myras evne til å lagre karbon i årtusener er unik og av stor verdi for klimaet på kloden, og når vi i Norge har så store arealer, så er myrene meget sentrale for vårt arbeid med klima og karbonlagring.
Myrene har blitt grøftet
Vi mennesker har funnet mange gode måter å benytte torv på. Vi har grøftet den for å kunne dyrke livsnødvendig mat. I tillegg har utallige myrer også blitt grøftet for å gi mer areal for dyrking av skog. Noen steder fungerte dette som planlagt, og bonden fikk skog som ga økonomisk utbytte. Men mange steder feilet denne grøftinga: Samtidig som at økosystemet på myra ble ødelagt av grøftinga, ble ikke resultatet skog slik som bonden ønsket seg.
Grøfting av myr = klimagassutslipp
Når man grøfter ei myr forsvinner selvfølgelig mye av vannet. Idet vannet forsvinner, slipper oksygenet til de tusen år gamle massene, og så starter nedbrytningen av torv. Det betyr at lagret karbon går over i gassfase og slippes ut til atmosfæren. Dette bidrar til klimaendringer på global skala.
Myrrestaurering
FN har utpekt dette tiåret til verdens tiår for restaurering av økosystemer, og har gitt oss konkrete mål å jobbe etter. Norge har restaurert myrer siden 2015, og det er siden den gang restaurert mer enn 100 myrer rundt om i landet. 364 000 meter grøft har blitt tettet igjen. Vi må øke frekvensen av restaurering i årene som kommer, og det settes i år av om lag 65 millioner kroner på statsbudsjettet til formålet.
Hvorfor restaurerer vi myr?
I Trøndelag jobber vi nå med ei myr som er seks meter dyp, altså tror vi den er mer enn 6000 år gammel. Den har blitt grøftet og dermed tørket ut. Nedbrytningen er i full gang. Siden den er så tykk er det utrolig store mengder karbonholdige gasser som kan frigjøres herfra. Dersom vi får stoppet denne nedbrytningen bidrar vi til å redusere klimagassutslippene. Når vi restaurerer økosystemet er målet også å få tilbake leveområdene for alle de artene som trenger myra i sin livssyklus. Artsmangfold er vår forsikring for å ha en robust natur.
Intakte myrer er som svamper, de kan ta opp store mengder vann, og kan derfor virke som flomdempere ved ekstreme nedbørsepisoder. Myrene filtrerer vannet og holder på næringsstoffer. Ei ugrøfta myr reduserer derfor også vannforurensing nedstrøms.
Trøndelag – myrenes fylke?
Myrer er veldig utbredt i fylket vårt. Grøftingen av myr har vært ekstensiv også i Trøndelag. Ser du på dronebilder vil du ganske raskt kunne finne unaturlige rette strukturer i fiskebeinsmønstre – sporene etter grøftingen som det tidligere ble gitt tilskudd til er lette å oppdage den dag i dag. Statsforvalteren i Trøndelag har mange myrrestaureringsprosjekter på trappene. De fleste er i verneområder, men vi skal også restaurere store myrer hos Statskog og på privat grunn. Slik gjør vi vårt bidrag for å redusere klimaendringene og for å sikre artsmangfoldet.
FN har utpekt dette tiåret til verdens tiår for restaurering av økosystemer, og har gitt oss konkrete mål å jobbe etter. Norge har restaurert myrer siden 2015, og det er siden den gang restaurert mer enn 100 myrer rundt om i landet. 364 000 meter grøft har blitt tettet igjen. Vi må øke frekvensen av restaurering i årene som kommer, og det settes i år av om lag 65 millioner kroner på statsbudsjettet til formålet.
Vi hører ofte om både bærekraftsbegrepet og FNs 17 bærekraftsmål. To av hovedmålene er sentrale motivasjoner for den myrrestaureringen Statsforvalteren i Trøndelag jobber med: «Stoppe klimaendringene» og «Livet på land»
Delmålene «Styrke evnen til å stå imot og tilpasse seg klimarelaterte farer og naturkatastrofer i alle land» (13.1) og «Innen 2020 bevare og gjenopprette bærekraftig bruk av ferskvannsbaserte økosystemer og tjenester som benytter seg av disse økosystemene, på land og i innlandsområder, særlig skoger, våtmarker, fjell og tørre områder, i samsvar med forpliktelser i internasjonale avtaler» (15.1) viser hvor viktig myrrestaurering er for våre kommende generasjoner.
Finner du er myr nær deg som bør restaureres? Ta kontakt med Statsforvalteren i Trøndelag for informasjon og veiledning.