Veileder Ofira Høyem går ved siden av deltakerne for å støtte dem på veien til forandring i livet deres.
— Forandring for en deltaker er en forandring for hele samfunnet, sier hun.
Tekst og foto: BORGHILD GUDMESTAD
Når hun møter deltakerne er det helt sentralt å vite hva de ønsker med livet sitt, at de skal eie prosessen fram til lønnet arbeid. Hun skal lytte, støtte, legge til rette praktisk og følge dem på veien framover mot jobb, skole eller begge deler.
— Hvordan jobber du konkret med deltakerne?
— Først må det avklares hva som forventes av deltakerne i prosjektet. Det er deres løp, de styrer dette. Vi prøver å ikke skape avhengighet. Gjennom samtale kan de bli motivert til å finne veier til å nå egne mål, ta egne valg, forteller hun.
Høyem skal være bindeleddet mellom arbeidsgiver og deltaker. Når deltakeren forstår hva som ligger til grunn, kan veileder og deltaker jobbe videre med hva muligheter som ligger der for skole og/eller arbeid.
— Først er det en forventningsavklaring. Egne forventinger og tro på å komme i jobb har stor betydning. Hva tenker deltakerne om arbeidsmuligheter, de må finne ut hva de liker å gjøre. Man må synliggjøre konkrete muligheter i arbeidsmarkedet. Hva har personen behov for? forteller Høyem.
Deltakerne får tett oppfølging. Underveis i prosessen må veileder jobbe med å beholde motivasjonen til deltaker, at den er til stede.
Kartlegging
— Noen trenger kanskje mer tid. Det er viktig å finne deltakerne sine interesser og styrker.
— Hvordan går du fram når du kartlegger?
— Først og fremst kartlegge…hva vil du? Hva kan du? Hva er realistisk? Deltaker styrer veien. De må forstå hva de vil. At de må jobbe for det. Ting må henge sammen med muligheter og kvalifikasjoner. Noen har lyst til å jobbe i stedet for å gå på skole, de får mer utbytte og språkutvikling med praksisplass. Via praksis kan de lære språk og praktisere språket på jobb. Andre velger hele løpet på skole.
Banker på døren
Arbeidsgivere kan hun finne på ulike måter. NAV sitt Salesforce er et system der veilederen kan finne aktuelle deltakere. Eller man kommer på arbeidsgivere som man håper kunne tenke seg å ta inn en deltaker. Man kan ta en telefon, bake på døra, spørre fint.
I andre tilfeller ser Høyem en ledig stillingsannonse, og søker stillingen sammen med deltakeren.
— For eksempel stillingen ved IMS (Internasjonalt matsenter), hvordan gikk du fram?
— Det var en ledig stillingsannonse der. Vi søkte. Og fikk innkalling til intervju og deltaker fikk tilbud om jobb.
— Hvordan følger du opp deltakerne?
— Like tett som i starten av prosjektet, men annerledes. Jeg sitter ikke på arbeidsplassen, men besøker de der som de jobber oftere. Jeg prøver å ikke forstyrre for mye, jeg ser an besøket. Jeg observerer når deltakerne jobber, og av og til snakker jeg med dem.
Hun besøker deltakerne på arbeidsplassen minst en gang i uken.
Motivasjonen er viktig
— Hva er fordelene med metoden du bruker?
— Det er rett og slett kommunikasjonen mellom meg, deltaker og arbeidsgiver. Jobb kan føles langt der framme. Men du er med og binder deltakerne sine mål og drømmer til virkelighet. Det skaper mye håp. Det skaper mye trygghet. Du lærer dem arbeidslivet sitt system i Norge. Du viser dem flere muligheter. De tør enda mer, man støtter dem. Man hjelper dem med å skrive CV og søknad. Motivasjon er en viktig ressurs i dette. Det er viktig å bevare denne, sier hun.
Noen av deltakerne får jobb på grunn av tidligere erfaringer de har gjort, men som ikke er utdannelse.
— Hvordan finner du skjulte ressurser? Eller interesser som kan føre til jobb?
— Man kan finne skjulte ressurser basert på samtaler og kartlegging. Høre hva de har gjort før, det kan være erfaringer fra hjemlandet. Taus kunnskap er erfaring, i noens tilfelle kan du finne jobb på andre måter i Norge med slik erfaring. Senere blir det gjerne formalisert gjennom fagbrev. Man bruker arbeidsplass som mål og middel.
Det hender at det brukes mentor.
— Å ha mentor kan være veldig nyttig, for å lære jobben, det faglige, og for det sosiale aspektet. En arbeidsgiver trenger også trygghet, en kontaktperson å snakke med, forteller Høyem.
Kombiløpet der man gjerne kombinerer skole og utdanning hadde man ikke i prosjekt 1, da var det skole eller jobb. Høyem driver også med oppfølging på en litt annen måte her enn tidligere i prosjektet.
Høyem stortrives med arbeidet sitt.
— Hvordan er det meningsfullt å jobbe med dette for deg?
— Jeg en samfunnsengasjert person i utgangspunktet, slik at det var naturlig for meg å velge temaet «Hvordan kan vi bedre synliggjøre flyktninger som en ressurs i lokalsamfunnet i Randaberg kommune» som et tema for bacheloroppgaven min. Dette er noe jeg brenner for, og jeg er opptatt av viktigheten med at innvandrere kan komme ut i arbeidslivet raskt for å bli godt integrert. Det er viktig for deltakerne å finne stolthet, tilhørighet, tilknytting til arbeidslivet og få en opplevelse av å finne ressurser i seg selv, og at de bidrar til samfunnet med den jobben de gjør. Jeg har selv innvandret til Norge, og har selv opplevd utfordringer i forbindelse med jobbsøkingsprosessen. Jeg mener at endring for en person i samfunnet betyr endring for alle. Jeg bryr meg.
— Det er viktig for deltakerne å finne stolthet, tilhørighet og tilknytning til arbeidslivet, sier veileder Ofira Høyem ved NAV Randaberg-Kvitsøy.